På vårt første verk, Über alles, tolket vi altså kun D.D.E.'s største gulv-veltere. Men ettersom de vomfeite namsostønnenes karrierer nå er på kraftig retur og de ligger gurglende tilbake i grøftekanten som lallende små barn, kan DDR som svorne medgangssupportere ikke lenger dra nytte av dem. Derfor har vi sett oss tvunget til å gyne etter andre og mer hjertenskjære musikalske fleskeslintrer for å fortsette broleggingen av den åndelige autostrada fra Øst-Europa til Norge. Derfor har vi tatt tak i de største slagerne fedrelandet noensinne har avlet og pakket dem inn i et tykt, deilig lag av rock og øst-tysk livsglede.

Vårt nyeste album, Norwegische Superknüller (ute fra 09. mars 2001), er skammelig nok norsk rocks eneste tyskspråklige konseptalbum i dette årtusen. Bokstavelig talt en musikalsk reise gjennom norske superhits kokt i velbøyet høytysk verbalfett og dandert på et speil av skummende bayermentalitet og indoktrinerende rock.

Forhenværende og henrivende Øst-Tyskland, den siste østeuropeiske bastion i hjertet av vår verdensdel, står som et symbol på vår uttalte misjon om å bringe Øst-Europas sjel og egenart tilbake til mer sentrale strøk etter Berlinmurens tragiske endelikt. Og lite om noe er vel mer naturlig enn da å rotfeste Saken her hjemme i fedrelandet hvor østeuropeisk tankegang, mentalitet, kultur og mat&drikkevaner så godt harmonerer med tyske og østeuropeiske tradisjoner.

Ikke forgud oss. Ikke engang glorifiser oss. Til nød elsk oss.
Vi er enkle menn.
Og en enda enklere kvinne.
Og vi har en god sak.